Oslofjordklinikken tilbyr time hos revmatolog som kan hjelpe deg med å diagnostisere og gi råd for ulike revmatiske sykdommer i muskel- og skjelettapparatet.
Oslofjordklinikken har to erfarne revmatologer, Øyvind Midtvedt og Helena Andersson, som tilbyr time med kort ventetid til privatbetalende pasienter samt pasienter med privat helseforsikring. Som privat pasient er det ikke nødvendig med henvisning fra egen lege. Oslofjordklinikken er behjelpelig med henvisning til nødvendige forundersøkelser forut for timen hos revmatolog. Oslofjordklinikken setter deg som pasient i fokus, og ønsker å kunne tilby komplette og trygge pasientforløp.
Ta gjerne kontakt via vårt kontaktskjema eller på telefon 67 55 80 00 ved spørsmål eller for timebestilling.
Nedenfor finner du lese om en del sykdommer du kan få hjelp med hos oss. I tillegg kan du også generelt utredes for muskel-skjelett-leddplager.
- Akutt sarkoidose artritt
- Polymyalgia rheumatica
- Bekhterevs sykdom (Ankyloserende spondylitt)
- Sjøgrens sykdom
- Sklerodermi (Systemisk sklerose)
- Vaskulitt
- Myocittene
- SLE - Systemisk lupus erythematosus (”Lupus”)
Sarkoidose er en betennelsesaktig sykdom som kan angripe nesten alle organer. Når det gir seg til kjenne med akutt innsettende leddbetennelse kalles den akutt sarkoidose artritt eller Vogt Løfgrens sykdom. Sarkoidose er meget vanlig i hele den vestlige verden, spesielt i Norden. Både kvinner og menn angripes, og det er over 600 nye tilfeller hvert år i Norge. Den mest utsatte aldersgruppe er personer mellom 20 og 40 år. Antall nye tilfeller av akutt sarkoidose artritt er omkring 10 per 100 000 innbyggere.
Polymyalgia rheumatica er en revmatisk sykdom som gir smerter og stivhet i kroppsnær muskulatur (skuldre, nakke, hofter og lår) samt sykdomsfølelse. Sykdommen er nært beslektet med Temporal arteritt (betennelse i tinningåren), da noen pasienter har begge tilstander. Polymyalgia rheumatica er meget vanlig hos kvinner og menn over 49 år. Antall nye tilfeller i Norge vil variere mellom 17 og 32 per 100 000 innbyggere. Kvinner rammes noe hyppigere enn menn. Polymyalgia rheumatika er spesielt hyppig i Skandinavia og blant skandinaver bosatt i andre land. Det er svært sjelden at sykdommen forekommer hos personer under 50 år.
Bekhterevs sykdom (Ankyloserende spondylitt)
Bekhterevs sykdom er en betennelsesaktig revmatisk sykdom som alltid angriper ryggens ledd. Sykdommen kan også ramme ledd i armer og ben, og organer som øyer, hjertet og nyrer. De fleste pasienter med Bekhterevs sykdom har den genetiske faktoren HLA-B27. Dette arvestoffet forekommer også blant helt friske personer. I Norge forekommer sykdommen blant 0,3 – 1 % av befolkningen.
Sjøgrens sykdom er en betennelsesaktig revmatisk sykdom som først og fremst angriper sekretproduserende vev. Slike vev finnes i spyttkjertler, tårekjertler, bronkier og slimhinner. Resultatet av betennelsen er nedsatt produksjon av sekret og tørrhet i det angripete organet.
Sklerodermi (Systemisk sklerose)
Sklerodermi er en revmatisk sykdom som rammer små blodkar og bindevev. Ordet sklerodermi er satt sammen av sklerose, som betyr at noe blir hardere, og ordet derma, som har med huden å gjøre. Sklerodermi er en sykdom der huden blir hard og fortykket, men samme prosess skjer ofte også i andre organer. Symptomene som oppstår skyldes at små blodårer blir for trange og derfor mottar for lite surstoff. I tillegg avleires store mengder bindevev som fortrenger normalt vev. Bindevevet er det vanligste vevet vi har i kroppen. Det ligger mellom indre organer og annet vev, og sørger for at organene ligger på plass.
Vaskulitt defineres som en betennelse i selve blodåreveggen. Vi snakker gjerne om sykdom i de surstoffrike årene (arterier). Betennelsen kan føre til forsnevring av blodårene som i varierende grad blir for trange, og det kan utvikles celledød (nekrose) i tilhørende vev og/eller levring av blod på blodåreveggen (trombose). Konsekvensen av betennelsen avhenger av antall angrepne blodårer, størrelsen på og lokaliseringen av disse. Betennelsen kan være begrenset til ett organ eller til flere (systemisk), det vil si flere områder på eller i kroppen.
Myocittene er en fellesbetegnelse på sykdommer hvor det av forskjellige grunner er betennelsesreaksjoner i muskelcellene.
Tilstanden gir smerter, muskelsvekkelse og skade i muskelcellene. Det finnes flere diagnoser også under denne betegnelsen. Det er ikke sikker arvelighet. Sykdommen rammer oftest voksne, men kan også ramme barn som blir alvorlig syke. Behandlingen er medikamentell og rettet mot betennelsesreaksjonen. Støttetiltak og behandling som ved andre muskelsykdommer kan hjelpe på opprettholdelse av muskelkraft og bevegelighet. Kunnskap om primærdiagnosen er særlig viktig for hvordan man legger opp støttebehandlingen.
SLE (”Lupus”) (Systemisk lupus erythematosus)
SLE, eller Systemisk Lupus Erythematosus, er en sjelden bindevevssykdom (collagenose). Bindevevet er det vanligste vevet vi har i kroppen. Det ligger mellom indre organer og annet vev og sørger for at organene ligger på plass. Sykdommen kan også ramme veggene i de små blodårene som finnes i hele kroppen. Typisk for SLE er at det er en episodisk sykdom. SLE er også karakterisert ved tilstedeværelse av et bestemt antistoff i blodet: ANA (anti kjerne antistoff). Nesten alle organer kan rammes av SLE, men for de fleste er SLE en mild sykdom der få organer er rammet. For noen kan derimot sykdommen være alvorlig og livstruende. Hvordan sykdommen utvikler seg kan også variere. Noen får sykdommen plutselig, noen har en langsom utvikling av sykdommen og noen har forbigående plager.