Her kan du lese om enkelte dagkirurgiske inngrep som utføres av vår ortoped Odd Arve Lien:
Hvilke type inngrep kan opereres på Oslofjordklinikken?
- Kneartroskopi
Inngrepet gjøres vanligvis i narkose. Det kan utføres i lokalbedøvelse også, men narkose gjør at operasjonen går raskere, og erfaringsmessig er pasientene mer fornøyd med narkose ved dette inngrepet.Under inngrepet fører kirurgen forskjellige instrumenter inn i kneet via 2-3 separate snitt i tillegg til kamerasnittet. Snittene er så små (cirka 4-5 millimeter), at de vanligvis ikke trenger å sys igjen, men gror av seg selv i løpet av noen dager.
Ved kneartroskopi kan man behandle meniskskader, fjerne frie legemer (løse biter), fjerne irritert leddhinne (synovia), fjerne løs/ødelagt leddbrusk og til en viss grad behandle områder med manglende bruskdekning på grunn av bruskskade. I tillegg kan en grundig inspeksjon av leddkapsel, leddhinne, leddflater (leddbrusk) og fremre og bakre korsbånd utføres. Dersom det er behov kan vevsprøver (biopsi) tas under operasjonen.
Kneartroskopi er et kirurgisk inngrep der kirurgen fører et kamera inn i kneet via et lite snitt i huden. Dermed kan kneet inspiseres fra innsiden og enkelte skader/tilstander behandles.
- Meniskreseksjon
Meniskreseksjon gjøres dersom en menisk er skadet eller har fått en rift. Meniskene er støtputer inne i kneet som kan forårsake smerter og låsninger ved skade eller slitasje. Behandlingen er vanligvis relativt enkel der den skadete delen av menisken klippes bort med små stansetenger.
- Mikrofraktur
Mikrofraktur er en type behandling som kan gjøres ved noen typer bruskskader i kneet. Inngrepet går ut på å lage små hull i det underliggende beinvevet for å få beinmargsceller til å sive ut og danne en ny form for leddbrusk. Behandlingen er relativt enkel, men i opptreningsfasen etterpå må man ta ekstra hensyn, og kneet bør ikke belastes før 6 uker etter operasjonen.
- Fremre korsbånd rekonstruksjon
Fremre korsbånd rekonstruksjon er en noe mer omfattende prosedyre der nytt fremre korsbånd lages etter en skade. Kirurgen benytter kroppens eget senevev (patellarsene eller hamstringssener) til det nye korsbåndet. Opptreningsfasen er også her forholdsvis lang der det stilles store krav til egen innsats.
Smerter etter inngrepet, bruk av krykker og sårstell
Når du kommer hjem etter operasjonen skal du sitte mye i ro med beinet høyt det første døgnet. Du kan bruke ispakninger for å redusere hevelse og smerter, men som regel er dette ikke nødvendig. Ved avslutning av operasjonen settes det lokalbedøvelse i kneet for å redusere smerten, men etter noen timer vil du likevel kjenne noe smerter. Vi anbefaler derfor at du tar de smertestillende midlene du får resept på.
Vi anbefaler at du bruker krykker for å avlaste det opererte kneet noe de første 3-4 dagene etter operasjonen. Etter dette kan du gå uten krykker dersom det ikke gjør vondt. Dersom du får smerter eller kneet hovner opp ved belastning, skal du bruke krykker noen dager til, til du merker framgang. Du kan bøye og strekke kneet så mye du ønsker.
Etter inngrepet legges en god bandasje og et elastisk bind rundt kneet. Dersom bandasjene er tørre, anbefaler vi at de beholdes på i 3 dager. Deretter kan de tas av, og du kan sette små plastere over sårene som du får med operasjonsdagen. Du kan dusje med plastere på, men skal skifte til tørre plastere etterpå.
Øvelser du kan gjøre selv 5-6 ganger daglig:
- Bøy opp og ned i ankelleddet mens du sitter med beinet høyt.
- Sitt med begge bein i gulvet og løft vekselvis hælene og tærne slik at du beveger ankelleddet og kjenner at du bruker leggmusklene.
- Ligg på ryggen, legg et sammenbrettet håndkle under kneet. Press kneet mot håndkleet slik at du strammer muskulaturen på forsiden av låret.
- Sitt på en høy stol. Bøy og strekk i kneet. Når du strekker kneet vil du kjenne at du bruker muskulaturen på fremsiden av låret. Sykemeldingsperioden etter operasjonen avhenger av hvilken type jobb du har. Dersom du har en stillesittende, rolig jobb trenger du knapt å være sykemeldt. Dersom du har en fysisk jobbsituasjon eller går mye i jobben, kan du trenge noen uker sykemelding. Selv om kneet er operert og årsaken til smerten kanskje er fjernet, er det ikke alltid at kneet blir smertefritt før det har gått en del tid. Hvor lang tid dette tar, avhenger av inngrepets omfang.
Løping og/eller jogging
Når hevelsen og smertene er borte og du går fint uten å halte, kan du starte forsiktig med jogging. For de fleste er dette tilfelle etter et par uker.
Sykemelding
Sykemeldingsperioden etter operasjonen avhenger av hvilken type jobb du har. Dersom du har en stillesittende, rolig jobb trenger du knapt å være sykemeldt. Dersom du har en fysisk jobbsituasjon eller går mye i jobben, kan du trenge noen uker sykemelding. Selv om kneet er operert og årsaken til smerten kanskje er fjernet, er det ikke alltid at kneet blir smertefritt før det har gått en del tid. Hvor lang tid dette tar, avhenger av inngrepets omfang.
Komplikasjoner
Selv om en artroskopi er et inngrep med få komplikasjoner, kan det oppstå problemer etter operasjonen. Infeksjoner opptrer hos cirka 0,2 % av pasientene. Blodpropp i leggen er noe hyppigere men likevel svært sjeldent. Den vanligste komplikasjonen er at kneet hovner mer opp enn forventet på grunn av en blødning. Det vil derfor ta lengre tid å bli bra. Symptomer/tegn på komplikasjoner er sterke smerter, feber, hevelse, blødning eller annen væsking fra innstikkene. Opplever du noe av dette, ta kontakt med klinikken på telefon 67 55 80 00 eller vakttelefon på 948 22 032.